Minneord

Øyvin Norborg til minne

Minneord:

Thor Bjarne Bore skriver om Øyvind Norborg:

 

Øyvin Wisløff Norborg er død. Vi traff hverandre på en konferanse for kristne journalister i 1964. Han var en av dem du kunne sitte natten igjennom og diskutere avis sammen med. To sjeler, mange tanker og planer. Jeg tror han på den tiden frilanset i daværende Morgenposten, men jeg fikk ham inn i Vårt Land, med navnene Norborg og Wisløff var ikke det spesielt vanskelig.

Da jeg i 1966 dro hjem til Molde og ble redaktør i Romsdals Budstikke, ble Øyvin med. Vi hadde fire fantastiske år sammen. Budstikkas offisielle historie forteller at «det kom en ny tone inn i avisa. Lokalnyhetene ble mye sterkere prioritert foran nasjonalt og internasjonalt stoff, og Romsdals Budstikke begynte utviklingen mot å bli en moderne lokalavis. Denne prosessen ble ført videre og ytterligere forsterket under Øyvin Norborg, redaktør fra 1970 til 1983.

Under hans 14-årige regime ble en aktiv, pågående og frisk journalistisk stil kjennemerket på Budstikka, og han gikk ikke av vegen for provoserende utspill på lederplass».

 

Fritid var et ukjent begrep, det nærmeste var innsatsfyllt ishockeyspill, Stiga bordutgave (det kommer stadig i nye utgaver) i små pauser. Vi bodde nærmest i redaksjonen. Litt grovt, men sant sagt: Vi var gift med avisen og drev hor med konene våre.

Edvard Hoem var innom som vikar, og han skildrer stemningen slik i «Engelen din, Robinson»: «I avisa kjem nytilsette medarbeidarer frå hovudstaden med eit tempo og ein arbeidsstil som både forskrekker og forargar dei gamle journalistane».

 

Øyvin var Nyhetsmannen, en av de mest typiske jeg har jobbet sammen med. Han var Entusiasten, begeistreren. Så alltid poengene, formulerte spisst og korrekt, gledet seg stort hver eneste gang – og det var mange, mange – han laget et oppslag på. Da jeg dro tilbake til Vårt Land i 1970, var Øyvin den selvskrevne redaktør. Og i 13 år utviklet han og medarbeiderne stadig Budstikka. Han rendyrket rollen, hadde et sterkt ønske om å fortelle hva som skjedde og hvorfor det skjedde og hva som kunne komme til å skje. Målsetting: Å være både lim og lupe i lokalsamfunnet. Han tok avisa fra storformat til tabloid.

 

Øyvin brukte sine kvaliteter i ni år som nyhetsredaktør i Drammens Tidende. Ledelsen har fortalt at han umiddelbart satte sitt preg på redaksjonen og produktet. Internt kjempet han for redaksjonens interesser og motivet var alltid det samme: å få så mye redaksjonelle ressurser at han kunne serverne leserne en levende og god avis hver dag.

Deretter fire år som publisher i Østlandets Blad før han var 13 år som redaktør i Kommunal Rapport. Medarbeidere der forteller om hans ubendige vilje til å gjøre avisen uunnværlig for leserne. «Nyheter, nytte, debatt», var tre ord han har innprentet journalistene siden starten. Ofte stønnet de langt yngre journalistene over virvelvindenergien redaktøren utstrålte - og forlangte av dem. I alle de posisjoner han hadde gjennom årene var han klar i sine kommentarer når han ikke var fornøyd, men desto rausere med ros.

Øyvin skånte ingen. Kompromissløs når det var nødvendig. Han slo også ned på det han mente var kritikkverdige innad i norsk presse. Han ville nedlegge Stortingets presselosje: «Det er uhørt at vi skal ha et eget «brorskap» i norsk presse som knytter nære bånd til våre toppolitikere, men holder andre journalister utenfor».

 

Han måtte tåle krass kritikk fra eierne da han på lederplass tok til orde for å nedlegge fylkeskommunen.

Øyvin var kvikk, både i oppfatning og handling. Raskheten hadde han med seg fra ungdommen. I 1954 var han blant de beste på norgesstatistikken for 15-åringer. 7,4 på 60 m mens den ikke ukjente sprintkongen i mange år, Bassen Bunæs, toppet med 7,2. Og slik lå han i norgeseliten i flere år, bronse på 110 m hekk senior både i 1957 og 1958, og gullvinner i jr. 1959.

Ifølge Matz Sandman, fylkesrådmann i Buskerud, burde folk som Øyvin slett ikke gå av med pensjon. Og det gjorde han da heller ikke. Fra 2011 ble han leder av Samarbeidsutvalget for pressens veteranforeninger.

 

Øyvin Norborg satte den frie nyhetsformidlingen og medienes samfunnsrolle fremfor alt. En stor pressemann som satte spor etter seg. Han ble 78 år.

 

Jeg deler sorgen med familien.

 

Harald Kjølaas er død

Vår mangeårige tillitsvalgte og styremedlem Harald Kjølås er død. Vi bringer litt av hans avis omtale om han:

 

" Det er med stor sorg vi må melde at Harald Kjølås, pensjonert redaktør i Sunnmørsposten, er død. Han vart 75 år gamal.

Med sin rike kunnskap, grundige analysar og klare meiningsytringar har han prega samfunnslivet i nordvest gjennom fleire tiår. Både som redaktør, forfattar, foredragshaldar og engasjert samfunnsborgar har han sett gode spor etter seg. Ei svært betydningsfull stemme har stilna. Vi er mange som kjenner at det blir tomt etter han.

Harald Kjølås var frisk og aktiv heilt fram til han brått vart råka av alvorleg hjarteinfarkt førre veke. Han vart sendt til St. Olavs i Trondheim, men livet kunne ikkje bergast. Han døde med sine næraste rundt seg måndag (27/11-2017). Våre tankar går i dag først og fremst til familien, som har mista ein uendeleg kjær og god ektemann og far. "

 

Vår mangeårige leder for Presseveteranene i Norge, Øyvin Norborg sovnet stille inn mandag 2. oktober 2017 etter et kort sykeleie, 78 år gammel.

 

Øyvin Norborg har vært leder for Presse-veteranene i Norge siden 2011.

 

Øyvin ble i slutten av september hasteinnlagt på Diakonhjemmet med livstruende pusteproblemer etter en lungebetennelse med blodpropp. Han var i respirator, han hadde litt kontakt med familien, men sovnet så stille og rolig inn.

Øyvin Norborg var en markant skikkelse i norsk presse, og utmerket seg som en profilert redaktør og organisasjonsleder.

Øyvin Norborg hadde eksamen i historie mellomfag og statsvitenskap grunnfag fra Universitetet i Oslo da han begynte aviskarrieren. Han begynte sin løpebane som journalist i Vårt Land i 1964. Deretter var han redaksjonssekretær i Romsdals Budstikke i 1967–1970, redaktør i samme avis i 1970–1983 og redaktør i Drammens Tidende og Buskeruds Blad i 1983–1991

I perioden 1991–1994 var Norborg redaktør og administrerende direktør i Østlandets Blad. Han var sjefredaktør i Kommunal Rapport i 1994–2006. Han var nestleder i Norsk Presseforbund i 1992-1993 og styremedlem i Norsk Journalisthøgskole i 1992–1994.

 

Øyvin ble begravet i Vestre Gravlund mandag 16. oktober.

Ole N. Hoemsnes skriver om Øyvin Norborg

Øyvin Norborg satte den frie nyhetsformidlingen og medienes samfunnsrolle fremfor alt. En stor pressemann som satte spor etter seg. Han ble 78 år. Jeg deler sorgen med familien.

 

Redaktør Øyvin Norborg døde mandag 2. oktober etter et kort sykeleie, og bare noen dager etter at han rundet 78 år. Med ham er en av de betydeligste presseveteraner gått ut av tiden.

Det var i Vårt Land hans pressekarriere egentlig begynte. Men han var innom både Aftenposten og Morgenposten, før redaktør Thor Bjarne Bore i Romsdals Budstikke i Molde hentet ham til Rosenes by, som redaksjonssekretær. Bore og Norborg hadde begge før det arbeidet i Vårt Land.

I vel 16 år ble Romsdals Budstikke, og Molde og Romsdal, hans nye arbeidshjem. Først som redaksjonssekretær, og så 13 år som ansvarlig redaktør. Øyvin var en typisk bygutt, men i lokalavisen i Molde måtte han også forstå bygdene og bygdedialekten. Som en av sine første jobber ble han ble sendt på kommunestyremøte i Nesset, men ifølge ham selv kom han tilbake med bare vedtakene, debatten og dialekten hadde han ikke skjønt noe av. Men han tok det raskt igjen. I hans 13 år som redaktør, hadde Romsdals Budstikke en sine viktigste vekstperioder.

Så gikk veien videre til viktige jobber i pressen. Nyhetsredaktør i Drammens Tidende, deretter fire år som Publisher i Østlandets Blad, og avsluttet med 13 år som redaktør i Kommunal Rapport til han gikk av med pensjon. Som pensjonist har han blant annet engasjert seg fullt som sekretær og leder for Samarbeidsorganet for seniorklubbene i Norge.

Det siste landsmøte han ledet, var lagt til Gdansk i Polen. Nå var han i gang med å forberede neste års samling. Øyvin var overbevist om at seniorklubbber for pressefolk hadde stor betydning for dem som sluttet i aviser og etermedier, enten ved pensjonsalder, eller på grunn av innskrenkinger på arbeidsplassen. Øyvin var dessuten sterkt opptatt av sine barn og barnebarn, og hadde alltid noe å fortelle om dem når vi møttes.

I dag er det hundrevis av pressekolleger over hele landet som med sorg vil minnes at Øyvin er gått bort, men som også vil være takknemlige for den innsats han gjorde. Og våre tanker går også til hans tre døtre og særbo Randi, som alle var med ham til siste stund.

 

Klipp fra Aftenposten med tillatelse fra Ole N.Hoemsnes

Harald Kjølaas er død

Vår mangeårige tillitsvalgte og styremedlem Harald Kjølås er død. Vi bringer litt av hans avis omtale om han:

 

" Det er med stor sorg vi må melde at Harald Kjølås, pensjonert redaktør i Sunnmørsposten, er død. Han vart 75 år gamal.

Med sin rike kunnskap, grundige analysar og klare meiningsytringar har han prega samfunnslivet i nordvest gjennom fleire tiår. Både som redaktør, forfattar, foredragshaldar og engasjert samfunnsborgar har han sett gode spor etter seg. Ei svært betydningsfull stemme har stilna. Vi er mange som kjenner at det blir tomt etter han.

Harald Kjølås var frisk og aktiv heilt fram til han brått vart råka av alvorleg hjarteinfarkt førre veke. Han vart sendt til St. Olavs i Trondheim, men livet kunne ikkje bergast. Han døde med sine næraste rundt seg måndag (27/11-2017). Våre tankar går i dag først og fremst til familien, som har mista ein uendeleg kjær og god ektemann og far. "

 

 

Harald Kjølaas er død

Vår mangeårige tillitsvalgte og styremedlem Harald Kjølås er død. Vi bringer litt av hans avis omtale om han:

 

" Det er med stor sorg vi må melde at Harald Kjølås, pensjonert redaktør i Sunnmørsposten, er død. Han vart 75 år gamal.

Med sin rike kunnskap, grundige analysar og klare meiningsytringar har han prega samfunnslivet i nordvest gjennom fleire tiår. Både som redaktør, forfattar, foredragshaldar og engasjert samfunnsborgar har han sett gode spor etter seg. Ei svært betydningsfull stemme har stilna. Vi er mange som kjenner at det blir tomt etter han.

Harald Kjølås var frisk og aktiv heilt fram til han brått vart råka av alvorleg hjarteinfarkt førre veke. Han vart sendt til St. Olavs i Trondheim, men livet kunne ikkje bergast. Han døde med sine næraste rundt seg måndag (27/11-2017). Våre tankar går i dag først og fremst til familien, som har mista ein uendeleg kjær og god ektemann og far. "